Arūnas Eitutis | 3 september 2024

Trender innen bygg- og anleggsforvaltning i 2022

I fjor publiserte vi en artikkel med en oversikt over de mest fremherskende trendene i byggforvaltningsbransjen i 2020 – fokuset var på programvare for bygg- og anleggsadministrasjon, avansert teknologi, bygningsautomatisering og integrering av tingenes internett. 2020 og 2021 har imidlertid vært mildt sagt turbulente. Mange fagfolk har spådd at det vil bli nødvendig med betydelige endringer i den daglige virksomheten som følge av den globale pandemien.

Mot alle odds vokser sektoren for anleggs- og bygningsstyringssystemer, og den vil fortsette å øke i årene som kommer. Den forventes å vokse med en CAGR på 7 % mellom 2021 og 2026 og nå en omsetning på 1051 milliarder USD innen 2026, sammenlignet med 749 milliarder USD i 2020. Men som alle andre sektorer har også Facility Management visse utfordringer som krever innovative løsninger.

På grunn av covid-19-pandemien måtte virksomhetene sørge for de ansattes sikkerhet og opprettholde tjenestene, samtidig som de måtte holde tritt med regelverket. Det har vært nødvendig å implementere nye strategier på arbeidsplassen for å håndtere sikkerheten og opprettholde de ansattes produktivitet. Mange bransjer med mye eiendom har derfor vendt seg mot innovative løsninger.

De viktigste trendene innen fasilitetsstyring

Kontaktløs teknologi

Kontaktløse tjenester har alltid vært i tankene til tjenesteleverandører. Selv om det ikke var et brennhett tema før i 2020, har det skjedd betydelige fremskritt på området. Først og fremst har fremskrittene skjedd innen administrasjonstrender etter hvert som kontaktløse tjenester begynte å bli normen. Nå har det blitt en av de viktigste trendene innen fasilitetsstyring globalt.

Implementering av kontaktløse tjenester på så mange områder som mulig gir mange fordeler. Selv om innføringen fortsatt går langsommere enn på andre områder (for eksempel i detaljhandelen), er det god grunn til å tro at kontaktløs teknologi kan brukes til å forbedre ikke bare kundesiden, men også forretningssiden av mynten. Ifølge McKinsey kan bedrifter bruke kontaktløs teknologi til å forbedre sikkerheten, tryggheten og andre aspekter på tvers av viktige forretningsområder.

For eksempel kan implementering av kontaktløs teknologi i anlegg forbedre energieffektiviteten og redusere karbonavtrykket. På den annen side er kontaktløs teknologi ofte betydelig raskere. Det er slutt på å kaste bort tid på å lete etter nødvendig teknisk utstyr eller å prøve å huske ting som PIN-koder eller passord.

Til slutt kan disse tilsynelatende små endringene og forbedringene raskt bli til store tidsbesparelser. Selv om én person som bruker kontaktløs teknologi kanskje bare sparer noen få sekunder, kan hundrevis av ansatte som gjør det samme, ha betydelig innvirkning. Som en hyggelig bonus vil de ansatte bli betydelig mer fornøyde, ettersom de kan utføre arbeidsoppgavene sine raskere og med mindre bryderi.

Tingenes internett (IoT)

Tingenes internett har blitt sett på som et av de få gjennombruddene som kan revolusjonere enkelte forretningsområder. Innenfor fasilitetsstyring betyr det ofte å integrere sensorteknologi og andre nødvendige verktøy for å få tilgang til ekstremt detaljerte data i sanntid.

IoT-enheter gjør det mulig for anleggsledere å kombinere data fra mange ulike sektorer. I tillegg kan de enkelt utføre sporing av eiendeler, lagerstyring og fjernovervåking ved hjelp av programvareplattformer.

Etter hvert som de tilkoblede enhetene mates med data inn i ett system, kan eiendomsforvaltere bruke denne informasjonen på en effektiv måte. I tillegg til å få økt interaksjon med smarte bygninger, kan de utnytte alle de andre fordelene til en lang rekke forbedringer:

  1. Sensorbaserte automatiseringsfunksjoner. Sensorteknologi kan levere utrolige mengder miljø- og andre data, slik at anleggsledere kan få innsikt i detaljer som temperatur og arealbruk. I nødstilfeller eller ved nye risikoer kan en anleggsleder løse enkelte problemer uten menneskelig interaksjon.
  2. Reduserte variable kostnader. Data fra enhetene kan avdekke muligheter for mer fleksibel bruk av ressurser. For eksempel kan grønne bygninger og andre lignende anlegg få innsikt i bruksmønstre. Disse mønstrene kan analyseres for å øke effektiviteten i bruken av varme, elektrisitet og andre hjelpemidler.
  3. Medarbeidernes effektivitet og trivsel. Sensorteknologi integrert med administrasjonsprogramvare kan gjøre det enklere for de ansatte å ta beslutninger. Det tar betydelig kortere tid å få informasjon om bruken av fasilitetene eller gjenværende plass, slik at de kan fokusere mer på å levere resultater. I tillegg kan de ansattes opplevelse bli bedre hvis IoT brukes til å optimalisere fasilitetene (f.eks. ved å holde optimale nivåer av varme og luftfuktighet).
  4. Analyse og åpenhet. En av de andre viktige trendene innen fasilitetsstyring er jakten på sanntidsdata og mer nøyaktige data. For mange bedrifter betyr det å ligge i forkant å kunne analysere detaljert informasjon om arbeidseffektivitet og mulige forbedringer. IoT bringer med seg mye mer data om bruk av utstyr og effektiviteten til de ansatte, noe som over tid kan forbedre arbeidsflyten. Til slutt betyr tilgang til sanntidsinformasjon at man kan gi kundene oppdateringer når de ber om det.
  5. Risikoreduksjon. Bevegelsessensorer og andre systemer kan forbedre sikkerheten på alle anlegg betraktelig. Sikkerhetsverktøy som kameraer og ID-bekreftelse hjelper de ansatte med å oppdage og eliminere eventuelle risikoer før de utvikler seg til større problemer. I tillegg kan anleggsledere bruke disse systemene til å finne hull i sikkerheten.
  6. Forutseende vedlikehold. Etter hvert som IoT-enheter forsyner bedriftene med så mye informasjon om anleggene, kan det utarbeides mer nøyaktige vedlikeholdsprognoser. I stedet for å basere seg på utdaterte papirdata kan utstyr i anleggene overføre informasjon via trådløse protokoller, noe som gjør det mulig for bedrifter å reagere raskere og mer effektivt på nye behov.

Tingenes internett har fått så mye oppmerksomhet fordi det kan komme alle anlegg til gode. Selv eldre bygninger kan forbedres betydelig på en rekke områder. Selvfølgelig må eldre systemer byttes ut, ettersom programvareleverandører kan ha gått forbi dem uten å tilby muligheten til å integrere dem.

Men selv om det er en av de viktigste trendene innen fasilitetsstyring, er det fortsatt en mangel på utbredt bruk. IoT-enheter er avhengige av nøye og konsekvent administrasjon for å være effektive. De er ikke en “fyr og glem”-løsning. De fleste bedrifter vil trenge ansatte som kan fokusere på å vedlikeholde og forbedre IoT-enhetene.

I tillegg kan de høye kostnadene som kreves i forkant, avskrekke eiendomsforvaltere fra å gå den veien. Selv om IoT-enheter kan ha utrolige fordeler, kan budsjettbegrensninger føre til at dagens eiendomsforvaltere ser seg om etter andre måter å forbedre eiendommene sine på.

Endelig kan IoT snart bli en nødvendighet. Fremtiden for kunstig intelligens, utvidet virkelighet og overvåking av robotanlegg er ikke så langt unna. Alle disse forbedringene vil kreve godt integrerte IoT-enheter for å fungere, ettersom automatisering på tvers av alle programvaresektorer bygger på informasjonsbehandling, som de tidligere nevnte sensordataene.

Selvstendig arbeidsstyrke

En av de viktigste trendene innen facility management er å gi teknikerne mer selvstendighet og uavhengighet. Noen anleggsledere er på vei bort fra tankegangen om at mer overhead er bedre. De har innsett at teknikerne allerede bærer byrden ved feltservice, ettersom de utfører både tekniske og kundeorienterte oppgaver. De er i bunn og grunn selv involvert i prosjektledelse.

I stedet for at teknikerne skal rapportere hver minste detalj til back-office, er dagens anleggsledere på jakt etter måter å gjøre dem mer uavhengige. Rapportering tar tross alt tid, og hvis det er unødvendig eller kan automatiseres, betyr det at man mister verdifull tid og kapasitet.

Derfor leter anleggsledere etter måter å redusere unødvendig feltkommunikasjon og mobilfunksjoner på, uten at det går ut over servicekvaliteten. Hvis det gjøres på riktig måte, kan både backoffice og teknikere fokusere mer på de aktuelle oppgavene uten å måtte gå gjennom mange byråkratiske bevegelser.

Autonomi kan imidlertid bare oppnås hvis teknikerne til enhver tid har tilgang til riktig kunnskap og de riktige verktøyene. Vanligvis betyr det at man må bruke programvare for feltservice og anleggsadministrasjon for å gi de ansatte tilgang til viktig informasjon i sanntid. Riktig programvare for anleggsadministrasjon kan skape en digital plattform der all nødvendig kunnskap lagres uten at det kreves konstant menneskelig innsats.

Ved å implementere slik programvare kan både ansatte og teknikere effektivisere hele serviceprosessen. Tilgang til viktig informasjon i sanntid gir de ansatte en langt bedre totalopplevelse, ettersom de kan yte tjenester mer effektivt. I tillegg får de muligheten til å utføre oppdateringer på stedet, og kundene kan sende inn serviceforespørsler på en mer effektiv måte.

Til slutt betyr en autonom arbeidsstyrke at mindre tid går bort på oppgaver som kan automatiseres. Hvis de beste medarbeiderne dine bruker tid på å fylle ut skjemaer eller andre repetitive oppgaver, er det tid som ikke brukes på å skape verdi for kundene. Som det har vært i mange år nå, utkonkurrerer selskaper som automatiserer alt i en rasende fart, ofte de som ikke gjør det.

Energistyring og bærekraftige løsninger

Løsninger for energisparing, fornybar energi og bærekraftig forretningsutvikling er på fremmarsj. Myndigheter over hele verden har begynt å subsidiere selskaper som fokuserer på å skaffe energi fra fornybare kilder. I tillegg innfører myndighetene i enkelte land bøter for dem som har et stort karbonfotavtrykk.

I de kommende årene forventes det at bærekraftige virksomheter vil få større gjennomslagskraft, investeringer og interesse fra markedsaktørene, noe som vil føre til at hele markedet går i en grønnere og mer bærekraftig retning. Disse trendene i retning av miljøbevisst facility management vil sannsynligvis fortsette på ubestemt tid.

Men det er ikke bare de praktiske fordelene ved å motta støtte til bærekraftig eiendomsforvaltning. I tillegg til det åpenbare miljøansvaret kan det å jobbe i grønne bygninger gi de ansatte en bedre totalopplevelse.

Etter hvert som flere og flere investerer i å beskytte miljøet, ser noen etter selskaper som gjør det samme. Ved å satse på bærekraftige løsninger i anleggene kan man forbedre den generelle moralen og gjøre selskapet mer attraktivt for ansatte og myndigheter.

Til slutt er det noe å si om oppfatningen av bærekraftig eiendomsforvaltning. Det er grunn til å tro at det å satse på bærekraftige løsninger kan ha fordeler når det gjelder merkevareoppfatning, markedsføring og PR. Miljøbevisste kunder vil kanskje se etter andre som gjør det samme, noe som skaper muligheter for forvalterne.

Parkering og trafikkstyring

Lange arbeidsreiser er en av de viktigste årsakene til mistrivsel på arbeidsplassen. Selv moderne løsninger som fleksible arbeidsplasser og coworking-områder bidrar i liten grad til å redusere plagene ved lang pendling. Når man i tillegg legger til parkeringsproblemer, som er utbredt over det meste av verden, forsterkes de negative effektene raskt.

I tillegg kan betydningen av parkeringshåndtering eksplodere. En McKinsey-studie viste at 90 % av pendlerne ikke ville føle seg trygge ved å bruke offentlig transport etter pandemien. Dette tyder på at bruken av privatbiler til pendling kan bli enda høyere enn tidligere, noe som vil legge ytterligere press på parkeringsplassene i nærheten av anleggene.

Det er derfor ingen overraskelse at parkering og trafikkstyring er en av de nyeste trendene innen facility management. Bedrifter ser etter måter å redusere konsekvensene av pendling og forbedre parkeringsplassene i nærheten av anleggene.

Den viktigste måten å forbedre parkeringen på er selvsagt å lete etter ledige tomter i nærheten av det aktuelle anlegget. Det finnes imidlertid mange andre måter å forbedre parkeringen på. Noen virksomheter benytter seg av programvare som kan gi dem nøyaktige bruksdata. Slik informasjon brukes deretter til å utvikle planer og forutse fremtidige behov.

En annen måte å forbedre parkeringen på er å slå seg sammen med andre bedrifter i nærheten. Bedrifter som jobber i ulike bransjer, vil ha ulike parkeringsbehov. For eksempel kan en servicebedrift ha behov for mer fleksible alternativer hvis teknikerne ofte må innom backoffice. IT-selskaper, derimot, har vanligvis ganske faste krav.

Kommunikasjon med nabobedriftene kan derfor gi muligheter for å dele parkeringsplasser (gratis eller på annen måte). Ettersom god tilgang til parkering er en så viktig del av de ansattes hverdag, kan det å gjøre en innsats for å forbedre dette aspektet ha enorme fordeler.

Integrert anleggsstyring

Arbeidsområdene har blitt stadig mer komplekse. Tidligere har de fleste data fra fasilitetene vært lagret i siloer, noe som betyr at de ble lagret i ett bestemt system og aldri flyttet ut av det. Integrert fasilitetsstyring har som mål å endre dette.

Integrert fasilitetsstyring innebærer å bruke løsninger for å samle inn data fra en rekke kilder for å få innsikt i ineffektivitet og mulige forbedringer. For eksempel kan selskaper som eier mye eiendom, forsøke å kutte ned på individuelle kontrakter med leverandører for å konsolidere tjenestene.

Andre aspekter ved anleggsadministrasjon, for eksempel teknologibunken som brukes til å overvåke prosessen, kan forkortes og normaliseres på tvers av alle anlegg. På denne måten reduseres antallet programvarelisenser som kreves, og de ansatte får en bedre forståelse av arbeidsflyten i hele selskapet, ettersom de ikke trenger å lære på nytt.

Det samme gjelder for fysisk utstyr. Integrert fasilitetsstyring har som mål å konsolidere lagerbeholdningen i hele virksomheten. Målet er i bunn og grunn å ha all informasjon om inventar og utstyr på ett sted. På den måten kan ledere og teknikere få en mer nøyaktig forståelse av virksomhetens kapasitet og behov. I tillegg kan det avdekke ineffektivitet som kanskje ikke har blitt lagt merke til (f.eks. at én bygning har for mye personlig verneutstyr og en annen for lite).

Etter hvert som fleksible arbeidsområder blir mer og mer utbredt, må de totale forskjellene (i programvare, systemer osv.) reduseres. Hvis ikke reduseres effektiviteten i en slik prosess. I stedet for å samle alle under flere tak med ulike regler, har disse trendene innen integrert fasilitetsstyring som mål å tenke på hele selskapet som samlet under ett tak.

Utstyr anleggsledere med FSM-programvare

Alle de ovennevnte trendene innen fasilitetsstyring er avhengige av fremskritt innen teknologi og programvare for å oppnå fordeler. Moderne fasilitetsstyring er nesten umulig uten at de riktige integrasjonene er på plass.

En av de viktigste måtene å forbedre eiendomsforvaltningen i bedrifter på, er å implementere løsninger for fasilitets- og feltservicestyring. Disse løsningene ligner i stor grad på CRM-systemer, men de er ment å optimalisere bruken av fasilitetene og arbeidsflyten til de ansatte i feltservice.

Innen anleggsstyring er FSM-programvare ofte den viktigste drivkraften for optimalisering. Selv om det tar litt tid å venne seg til de nye løsningene, gir de mange fordeler, for eksempel bedre prognoser for prediktivt vedlikehold og mulighet for datadrevet beslutningstaking.

Ifølge en McKinsey-studie er virksomheter der de ansatte har mer kunnskap om databegreper, oftere høytytende. Innen feltservice og fasilitetsstyring er FSM-løsninger det første steget mot datadrevet beslutningstaking.

Etter hvert som Facility Management-selskaper ser etter flere måter å optimalisere på, er FSM-programvare den eneste måten å holde seg i forkant på.

Konklusjon

Facilities management er et felt i rask utvikling. De fleste virksomheter i bransjen vurderer eller implementerer digital transformasjon for å bli mer effektive og redusere driftskostnadene. Sammenlignet med andre bransjer har det imidlertid gått tregt med å ta i bruk programvare for fasilitetsstyring. Dette kan imidlertid betraktes som en uventet velsignelse – det finnes en enkel og effektiv måte å ligge i forkant og kanskje til og med utkonkurrere konkurrentene på.

Leter du etter måter å optimalisere bruken og styringen av anlegget på? Frontu er her for å hjelpe deg. Vår dedikerte FSM-løsning hjelper deg med å administrere arbeidsstyrken i feltservice og forbedre den generelle driftseffektiviteten i anleggene. Løsningen vår kan hjelpe deg med å ligge i forkant av konkurrentene uten å måtte gå gjennom en storstilt overhaling. Bestill en demosamtale med teamet vårt for å finne ut hvordan Frontu kan være til nytte for din virksomhet.

Arūnas Eitutis
Founder & CEO

Arūnas is spearheading the Frontu efforts as the company’s CEO but still finds the time to share some of his knowledge, expertise and experience in the FSM sector through our blog.

Gjør feltservicearbeidet ditt enklere.

Frontu gjør det enkelt å drive en vellykket feltservicevirksomhet. Prøv selv.

Få en demonstrasjon